En smertefull fødsel

180915A
KRANSELAG: Her markeres kranselag for arkivbygget på Langsæ, senvinteren 1956. Fylkeskonservator Albert Ugland til venstre. FOTOGRAF: BIRGER DANNEVIG, AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV, KUBEN.  
180915A
KRANSELAG: Her markeres kranselag for arkivbygget på Langsæ, senvinteren 1956. Fylkeskonservator Albert Ugland til venstre. FOTOGRAF: BIRGER DANNEVIG, AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV, KUBEN.  
Andre bidrag til spaltestafetten finner du her:

Av Snorre D. Øverbø, Leder Arkivavdelingen, KUBEN/Aust-Agder museum og arkiv.
Agderposten, 15. september 2018

I 2018 markeres det for to jubileer på Langsæ. Begge har med arkivet på Kuben å gjøre, det som tidligere var Aust-Agder-Arkivet. Det er i år 80 år siden Aust-Agder-Arkivet formelt ble etablert, og 60 år siden det kom i drift.

En kald februardag i 1935 ble det lagt inn et brev på skrivebordet til lektor Albert Ugland (1892–1976) i Arendal. Ugland var lærer ved Arendals høiere almenskole. Men denne gangen gjaldt det ikke lærerjobben. Nei, brevet var stilet til Arendals Museum, der han var ansatt i en deltidsstilling som konservator. Den eneste ansatte faktisk.

Et snedig bakholdsangrep?

Avsender var Jakob Friis (1883-1956), nyansatt statsarkivar i Kristiansand. Brevet var kortfattet, og inneholdt et tilsynelatende uskyldig spørsmål om å få en oversikt over dokumenter som kan ha tilhørt Kristiansand Stiftsamtsarkiv. Men brevet gjorde Albert Ugland urolig, og han ba umiddelbart om et møte med Arendals ordfører, Niels Barth.

Årsaken til uroen lå i oppdraget Hr. Friis hadde fått som statsarkivar: – Alt som fantes av protokoller og dokumenter som vedrørte statlige embeter, slik som byfogdembete, sorenskriver, prestearkiver politi, fylkesmann osv. skulle i sin helhet overføres og oppbevares i arkivet i Kristiansand, inkludert alt som måtte finnes i Arendal. Stiftsamtmannen var også et slikt statlig embete.

Ugland og Barth ble enige om å sende følgende melding tilbake til Kristiansand: «Det skal herved meddeles at museet ikke har kjennskap til at der i Arendals Museum beror nogetsomhelst dokument eller manuskript som opprinnelig har tilhørt Kristiansands Stiftsamtsarkiv».

Og slik kunne saken ha fått sin slutt. Men slik gikk det ikke. For var det helt sannferdig det som stod i svarbrevet? Var det virkelig slik at det ikke fantes noen statlige papirer i Arendals Museums samlinger, som egentlig nå burde finne sin plass i det nye flotte arkivet som var under bygging i Kristiansand?

Les hele artikkelen her:

Andre bidrag til spaltestafetten finner du her: